Gå til hovedinnhold

Å Tjene Grovt

NRKs Siem/Nøkling bruker utvalgte adjektiv til å beskrive Sigurd Kloumanns situasjon under og etter andre verdenskrig. Der har vært en slags enighet om å la landssvikoppgjøret ligge, og la den tidens syn på skyld få gjelde. Om man vil bryte borgfreden må man også se nøye på Oslokonsortiet og dets tidssammnheng med verdens bankvesen, hvordan vesenet finansierte krigen og utryddelsene. Å nevne Kloumann og etterkommerne er uthenging ved navn der andre bare nevnes ved gruppe. Kloumann var antagelig sin egen diktator og fiende som til slutt ble unyttig for tyskerne. Hvordan dømmer man slikt? Hvordan dømmer man de som tjente penger på verdenskrigen? Før EU (EF) avstemningen i 1972 ble der i 1971 tatt ut profitt ved salg av aksjer i Hydro. Aksjene var tegnet under krigen og hjalp tysk krigsproduksjon. Disse krigsprofitørene ventet rundt tjuefem år før de tok ut profit. De turde ikke ha pengene bundet i Norsk Hydro når EU medlemskap stod for døren. En parallell til Brexit?
Hvorfor nevnes ikke disse menneskene ved navn og etterkommere? Har tenketankene våre tenkt tanken?


Er det bare de små landssvikerne, de med holdningsfeil, som skal dømmes? Dette rimer bare dersom man anser krig som “Business as Usual”. Er det ikke dette som er krigens kjerne; masseprodusert drap på grupper, folkeslag som jøder, soldater og sivile?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De Rikes Miljøkrav

Amerikansk bilindustri har måttet innrette seg mange ganger etter oppjusterte miljøkrav, spesielt fra staten California. Da det rant over for en av industrilederne sa en kollega til ham at han ikke måtte se så svart på det. Han måtte se på situasjonen som en opportunity. Med nye miljøkrav fikk de jo solgt enda flere biler! Selv lyddemperen var et miljøkrav!
De som aldri har måttet bidra i arbeidet for en renere trafikk er bank, forsikring og bil-importører. Staten har begått flere feil ved å gi avgiftlette til forskjellige biler, senest den rådyre energislukeren Tesla. Når en først skal hjelpe på en vanskelig situasjon med å gi avgiftslette må en involvere alle ledd i bilbruken vår. Eksemplet er å ta bort avgift på små biler, gi rentefrie lån, gi gratis tredjepartsforsikring, og fri hovedservice. Slik vil alle som tjener på bilsalg yte noe for å hjelpe på trafikksituasjonen. Høyres sosiademokrati er ikke en utopi. Der er bare så mange rike som ikke vil bidra.

Slik går det mot Korrupsjon

Norsk klimaminister Vidar Helgesen besøker Teslafabrikken i USA.Unødige besøk er smøring. Tesla har fått avgiftsfritak for energislukende raske og store biler. Hva mer kan Norge bidra med? Det eneste en kan lære av fritaket er sine egne feil.
Norge lærer ikke av Tesla. Tesla lærer av Norge at de kan få ferdig innebygd importfritak og halvert salgspris ift konkurrentene. Klart de er interessert i oss som kjøper energislukere: Vi er jo på verdenstoppen i forbruk. Høyre sier det selv, per capita.

Cold Fusion

En fusjonering av MDG og Frp går lett uten høy temperatur. Som eksempel på den vellykkede fusjoneringen har vi Tesla's modell S. Bilen er kjøpt av Frp-menn som jubler over avgiftfritaket. De har alltid ønsket seg en bil som gjør 200 km/t og innebærer den amerikanske drømmen. Bilen er stor, tung og brei. Den kommuniserer. MDG ønsker avgiftsfritak for el-biler. Da får de eksosfritt sentrum og alle er fornøyde. MDGs støttespillere liker det økte salget av dyre biler som avgiftsfritaket medfører.
MDG har alt å tjene på neste fusjon. Da kan de ta Frps plass i regjeringen, men da må det høyere temperaturer til.