Nytt hus i by'n

Haugesunds Vakre Ansikt har fått seg en ny smell. Funkishotellet "Kong Harald" og et lavbygg er erstattet med et nybygg av store dimensjoner, et leilighetsbygg med butikklokaler i første etasje. Estetikk kan vi legge til side. Funksjonalitet og signaler er viktige.

Haugesunds første gatebebyggelse var butikk i første etasje mot gaten og leilighet for butikkinnehaveren i andre etasje. Dermed var der dekning for kapitalen som var investert. Arbeidsplass og bolig var ett. Det fungerte.

Signalene nybygget gir er at det gamle er på vei ut. Trebebyggelsens filigrane lodretthet er byttet ut med betongflater som er flyttet ut på fortauet. Det skjedde tidligere ved andre bygg som f.eks. IOGTs bygg nord i samme gate. Haugesund er blitt trangere og mørkere.

Lærdommen blir å gå videre, ikke gå tilbake.

De som eier husene i Haugesund sentrum bor ikke der lenger. De som bor i husene driver ikke butikkene. Det gamle næringsmønsteret er brutt opp og skårene har glidd ut.

Kong Haraldbygget viser krisen og forvirringen. Noen få nabotrehus står igjen som vrak. Utbyggerne har bare eid en liten del av kvartalet. Dermed vokser kvartalskroppen skjevt.

Den gyldne muligheten for et Haugesund uten gamle hus, men med folkeliv og handel ligger i kvartalene nord og sør for DnB. Her er gamle hus å rive og åpen plass å nytte. Mellom Victoriahjørnet og DnB inkludert Steinparken og rivning av hus fram til Haugesund Sparebank skal alle huseierne gå sammen i et fantastisk samarbeid der DnBs kulturelle investeringer får boltre seg i handelsarkitektur. Her blir Overbygd Marked. Det vonde været holdes ute og solvarmen holdes inne. Om Haugesund skal utvikles må det bli i samarbeid med eierne. Ellers vil byggene være død kapital uten vedlikeholdsmidler. Det er forfall.

Forfall er også å bygge uten samspill, basert på en fortid som aldri vil materialisere seg igjen.